Irlands Euro-problem

Det er to ting som kjennetegner den politiske situasjonen på Irland, et EU-land det skrives lite om i norske medier.

1. Landet skal – som kanskje det eneste i EU – avholde folkeavstemming om EUs nye ”grunnlov” – Lisboatraktaten.

2. Landet er på vei ut i en bank-krise a la USA, men er forsvarsløse fordi landet er del av EUs økonomisk-monetære union (ØMU), m.a.o Euro-samarbeidet.

Lisboatraktaten først. Dette er som kjent EUs nye traktatgrunnlag som er enstemmig foreslått av EUs toppmøte i 2007, og som nå er på rundtur i EU-landene for ratifisering. I så å si hele EU er det klart flertall i befolkningen for at denne meget omfattende traktaten (96% identisk med den forkasta Grunnloven fra 2005) må legges ut til folkeavstemminger. Den leksa lærte imidlertid EUs elite i 2005; Aldri mer folkeavstemming. Da veit man nemlig at ethvert forslag fra EU lever farlig. Slik vi så i 2005, da det franske og nederlandske folket stemte ned forslaget om økt overnasjonalitet og grunnlovsfesting av markedsliberalismen. Nå skal det samme forslaget ut på en ny runde, men i kamuflert form.

Og Irland er altså eneste land som har en grunnlov som krever folkeavstemming. Den kommer i juni. Ja- og nei-siden er i gang med kampanjer. Som i 2005 kjører ja-siden igjen fram ”tungt skyts”, dvs. forsøk på stempling og marginalisering av sine motstandere. Dette skriver den irske Europaministeren om nei-siden (se www.fiannafall.ie) : ”Vi må spørre oss selv når vi nå ser fram mot folke-avstemmingen om vi skal høre på de som er blitt valgt av folkene i Europa til å snakke på deres vegne, høre på folk som har en merittliste, på ledere som har gitt et positivt bidrag – eller på Euroskeptikere, noen med en svært skummel bakgrunn, andre fra det ekstreme venstre eller høyre i europeisk politikk, få av dem noen gang valgt av noen, for å avgjøre ikke bare Irlands framtid men framtiden til EU – som har tjent Irland så vel og gitt oss grunnlaget for vår nåværende velstand og vår framtidige velferd”. Det er rent så en håper på at den berømte Torbjørn Jagland-spådommen fra 1994 skal gå i oppfyllelse for irene i 2008. Han sa som kjent: ”Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape”.

2. Irland, bankkrise og Euro.

Eiendomsprisene kræsjer i Irland. Irland opplever en resesjon på hjemmebane, samtidig med den globale resesjonen som vi ser utspille seg via alle verdens børser. Eiendomsprisene i Irland falt 7% i 2007, og har falt ytterligere i 2008. Bankene skjelver. Men ifølge eksperter står Irland praktisk talt uten virkemidler for å møte denne situasjonen. På grunn av sitt medlemskap i EUs økonomisk-monetære union, som gjør at alle nasjonale politiske virkemidler som kunne tenkes å bli brukt er overført EUs sentralbank og økonomene der. Og de har ikke bare Irland å ta hensyn til.

Ifølge professor Morgan Kelly ved University College Dublin kan Irland ikke kutte rentene, ikke devaluere og har lite spillerom for finanspolitiske tiltak i det hele tatt. Han viser til situasjonen i de nordiske land rundt 1990, da regjeringene gikk inn og overtok bankene for redde dem (kfr. Norge), et virkemiddel Kelly mener er kanskje det eneste som står igjen for Irland. Han peker likevel på at Sveriges suksess med dette kom fordi landet valgte å stå utenfor ØMU og dermed hadde kontroll over sine monetære instrumenter. Kredittmarkedet i Irland har tørket opp, og finansinstitusjonene er på vei inn i en krise, ifølge irske myndigheter. Irland har den aller mest åpne og liberale økonomiske politikken i hele EU (”en frihandels-tiger”), og får nå kjenne baksiden av medaljen til fulle.

I følge professor Kelly har Irland tapt 20% av sin konkurranseevne overfor sine handelspartnere siden landet ble med i ØMU. Dette henger sammen med at rentenivået i Eurosonen på begynnelsen av 2000-tallet skapte en låneboble som har forstyrret økonomien alvorlig. Husholdningene har en gjennomsnittsgjeld på 19% av inntekta, noe som er høyest i den industrialiserte verden. Bankutlånene økte med 30% årlig. Bygningsindustrien nådde 15% av nasjonalinntekta, med 280.000 ansatte. En finansekspert hos Fitch Ratings – Matthew Taylor – uttaler at 27% av all utestående gjeld ved siste årsskifte var i eiendom- og bygningsmarkedet. Det gjør at bankene er svært eksponert for tap. Den nasjonale bygningsindustriens rating er satt ned. Avisa Irish Independent beskrev situasjonen slik rett før påske: ”Se på alle tegnene - hver av dem roper at økonomien er i kjempeproblemer; Boligmarkedet er dødt, nybilsalget er dødt, konsumentenes tillit er død, arbeidsplasser går tapt i rekordfart, eksporten drepes av den sterke Euroen, oljeprisene går til himmels og antall ledige leiligheter bare øker.”

Jeg vil mene at Irland nå høster noen erfaringer som er svært relevante for andre. Det er ille for Irland. Det kan bli svært vanskelig for andre som også gir fra seg sine styringsmuligheter over egen økonomi. Norge er på mange måter i en svært gunstig situasjon, ikke minst takket være at det norske folk to ganger har avvist EU-medlemskap som noen vei for oss, og herunder avvist norsk medlemskap i ØMU. Det tror jeg mange bør prise seg lykkelig for.