torsdag 17. april 2008

Kloke ord om flagg 17. mai

I Oslo og andre steder har det vært antydning til debatt foran årets 17.mai om bruk av flagg. I Oslo har dette handlet om hvorvidt mennesker med bakgrunn fra andre land kan ta med flaggene sine i 17. mai-toget, eller om toget bør være forbeholdt det norske flagget. 17.mai er en markering av den norske nasjonalstaten og den historiske kampen for demokrati og nasjonal selvstendighet. Flagget er et symbol på nettopp dette. Derfor er det en flott skikk at nasjonaldagen vår feires med det norske flagget, og nasjonaldrakter, slik alle andre folk også gjør på sine nasjonaldager. Imidlertid er det etter mitt syn helt feil å skulle forby folk med bakgrunn fra andre land å bruke sine flagg og nasjonaldrakter 17.mai. Jeg mener vi heller skal se det som en gest til Norge at folk så gjerne vil delta på Norges nasjonaldag, og som en hyllest at de som ønsker det tar med seg sin ”bunad” eller sitt flagg. De vil uansett bli fargerike innslag i et tog dominert av rødt, hvitt og blått. Som redaktør Braanen i Klassekampen skriver i sin leder 17.4.08: ”Andre lands nasjonale uavhengighet og menneskers kjærlighet til sitt eget land er ingen trussel mot Norges selvstendighet og uavhengighet. Drømmen vi står sammen om er jo at alle land og nasjoner skal kunne leve fredelig og likestilt side om side”. Tiltredes!

fredag 11. april 2008

Krokodilletårer mot EØS

EØS-avtalen, EFTA-domstolen og EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har utvilsomt stor betydning for det norske samfunn. La det ikke herske tvil: Nei til EU er sterkt kritisk til EØS-avtalen og EØS-institusjonene. Vi har fremmet et konkret krav om en offentlig konsekvensutredning av EØS-avtalen, der vi ser for oss at både historikk, konkrete positive og negative konsekvenser, vetoretten i EØS og alternativer til EØS-avtalen blir utredet. Med den uviljen det har vært til å diskutere EØS-avtalen som sådan i det politiske miljøet, mener vi at veien om en offentlig utredning – en ”NOU om EØS” – er veien å gå for å få et felles debattgrunnlag om denne viktige og omfattende saken. Dette er et krav vi nå retter til alle de politiske partiene fram mot stortingsvalget 2009: Vi må få en reell EØS-debatt!
I mellomtiden ser vi så og si daglig konkrete utslag av EØS-avtalens gjennomslagskraft i det norske samfunn. Debatten om EUs datalagringsdirektiv har pågått en god stund, og motstanden er massiv. Debatten om EUs tjenestedirektiv har rast i flere år; Nå går den inn i en avgjørende fase fram mot en avklaring av om regjeringa er villig til å bruke sin avtalefesta rett til å nedlegge veto. To dommer i EF-domstolen i det siste (Vaxholm/Laval og Ryffelt/Niedersachsen) kan få stor betydning for den nordiske velferdsmodellen og kampen mot sosial dumping. ESA har nå begynt å stille spørsmålstegn ved den norske pressestøtta. I fjor ble Norge dømt i saken om hjemfallsretten til norsk vannkraft. Norge står ikke fritt til å utforme egen likestillingspolitikk pga. EØS. Norske kommuner blir dratt for ESA og EU-systemet når de vil subsidiere lokale idrettslag med billige tomter til stadionanlegg, slik Bryne kommune nå er blitt. Lista er nesten uendelig.
I det siste har også den norske ja-siden kommet med en del kritiske utsagn om EØS-avtalen. De gråter etter min mening krokodilletårer. Deres s.k. ”kritikk” av EØS-avtalen er utelukkende et forsøk på å stable på beina et argument for norsk EU-medlemskap. Faktum er at norsk ja-side er enig i nesten alt som kommer fra EU. Det er derfor de vil at Norge skal inn i Unionen. Som Jan Petersen sa det i 1994: ”Det vil bli mye letter å få gjennom høyrepolitikk i Norge dersom vi blir medlemmer av EU”. Det har han åpenbart rett i, fordi EU er et markedsliberalt prosjekt, der ”fri flyt” og konkurranseregelverket i det indre markedet er overordna de fleste andre hensyn. Det er derfor det trekker ut og trekker ut med et norsk gjennomslag overfor EU for CO2-rensing på Mongstad; Statsstøtteregelverket er slik utforma at dette blir sett på som ”konkurransevridning” av ESA, ikke som et foregangstiltak for miljøet og i klimakampen! Mitt kritiske spørsmål til folk på ja-siden som uttaler seg EØS-kritisk, er om de er opptatt av at EUs indre marked – via EØS – er problemet, siden det pålegger oss en rekke ting vi mener er uheldig for det norske samfunnet? Eller om poenget bare er å ”komme seg til Brussel for å sitte ved bordet”? Er ikke ja-siden stort sett såre fornøyd med det meste av de mange tusen direktivene som er kommet fra EU? Er det ikke nei-siden som protesterer mot de verste av dem? Nei til EU, som ønsker å få EØS-avtalen erstattet med en to-sidig handelsavtale, ser likevel klar prinsipiell forskjell på EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap. Utenfor EU avgjøres norsk utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk, rentepolitikk, landbrukspolitikk og fiskeripolitikk, samt store deler av velferdspolitikken av den norske regjeringa eller av Stortinget. Betyr ikke slik nasjonal sjølstendighet noe for de ivrigste EU-tilhengerne? Er de villige til å gi slipp på all nasjonal kontroll for å få bittelitte grann mer innflytelse i det indre marked? Løsningen burde være enkel: Støtt Nei til EUs forslag om å erstatte EØS-avtalen med en to-sidig handelsavtale. Da slipper vi å ”være EØS-koloni” som ja-siden har begynt å omtale det. Og vi beholder og tar tilbake full suverenitet over viktige beslutninger for det norske samfunn. Fattet av norske folkevalgte som er innsatt etter frie valg i et nasjonalt demokrati. Den eneste holdbare modellen om folkestyret skal styrkes, ikke svekkes.