fredag 11. april 2008

Krokodilletårer mot EØS

EØS-avtalen, EFTA-domstolen og EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har utvilsomt stor betydning for det norske samfunn. La det ikke herske tvil: Nei til EU er sterkt kritisk til EØS-avtalen og EØS-institusjonene. Vi har fremmet et konkret krav om en offentlig konsekvensutredning av EØS-avtalen, der vi ser for oss at både historikk, konkrete positive og negative konsekvenser, vetoretten i EØS og alternativer til EØS-avtalen blir utredet. Med den uviljen det har vært til å diskutere EØS-avtalen som sådan i det politiske miljøet, mener vi at veien om en offentlig utredning – en ”NOU om EØS” – er veien å gå for å få et felles debattgrunnlag om denne viktige og omfattende saken. Dette er et krav vi nå retter til alle de politiske partiene fram mot stortingsvalget 2009: Vi må få en reell EØS-debatt!
I mellomtiden ser vi så og si daglig konkrete utslag av EØS-avtalens gjennomslagskraft i det norske samfunn. Debatten om EUs datalagringsdirektiv har pågått en god stund, og motstanden er massiv. Debatten om EUs tjenestedirektiv har rast i flere år; Nå går den inn i en avgjørende fase fram mot en avklaring av om regjeringa er villig til å bruke sin avtalefesta rett til å nedlegge veto. To dommer i EF-domstolen i det siste (Vaxholm/Laval og Ryffelt/Niedersachsen) kan få stor betydning for den nordiske velferdsmodellen og kampen mot sosial dumping. ESA har nå begynt å stille spørsmålstegn ved den norske pressestøtta. I fjor ble Norge dømt i saken om hjemfallsretten til norsk vannkraft. Norge står ikke fritt til å utforme egen likestillingspolitikk pga. EØS. Norske kommuner blir dratt for ESA og EU-systemet når de vil subsidiere lokale idrettslag med billige tomter til stadionanlegg, slik Bryne kommune nå er blitt. Lista er nesten uendelig.
I det siste har også den norske ja-siden kommet med en del kritiske utsagn om EØS-avtalen. De gråter etter min mening krokodilletårer. Deres s.k. ”kritikk” av EØS-avtalen er utelukkende et forsøk på å stable på beina et argument for norsk EU-medlemskap. Faktum er at norsk ja-side er enig i nesten alt som kommer fra EU. Det er derfor de vil at Norge skal inn i Unionen. Som Jan Petersen sa det i 1994: ”Det vil bli mye letter å få gjennom høyrepolitikk i Norge dersom vi blir medlemmer av EU”. Det har han åpenbart rett i, fordi EU er et markedsliberalt prosjekt, der ”fri flyt” og konkurranseregelverket i det indre markedet er overordna de fleste andre hensyn. Det er derfor det trekker ut og trekker ut med et norsk gjennomslag overfor EU for CO2-rensing på Mongstad; Statsstøtteregelverket er slik utforma at dette blir sett på som ”konkurransevridning” av ESA, ikke som et foregangstiltak for miljøet og i klimakampen! Mitt kritiske spørsmål til folk på ja-siden som uttaler seg EØS-kritisk, er om de er opptatt av at EUs indre marked – via EØS – er problemet, siden det pålegger oss en rekke ting vi mener er uheldig for det norske samfunnet? Eller om poenget bare er å ”komme seg til Brussel for å sitte ved bordet”? Er ikke ja-siden stort sett såre fornøyd med det meste av de mange tusen direktivene som er kommet fra EU? Er det ikke nei-siden som protesterer mot de verste av dem? Nei til EU, som ønsker å få EØS-avtalen erstattet med en to-sidig handelsavtale, ser likevel klar prinsipiell forskjell på EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap. Utenfor EU avgjøres norsk utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk, rentepolitikk, landbrukspolitikk og fiskeripolitikk, samt store deler av velferdspolitikken av den norske regjeringa eller av Stortinget. Betyr ikke slik nasjonal sjølstendighet noe for de ivrigste EU-tilhengerne? Er de villige til å gi slipp på all nasjonal kontroll for å få bittelitte grann mer innflytelse i det indre marked? Løsningen burde være enkel: Støtt Nei til EUs forslag om å erstatte EØS-avtalen med en to-sidig handelsavtale. Da slipper vi å ”være EØS-koloni” som ja-siden har begynt å omtale det. Og vi beholder og tar tilbake full suverenitet over viktige beslutninger for det norske samfunn. Fattet av norske folkevalgte som er innsatt etter frie valg i et nasjonalt demokrati. Den eneste holdbare modellen om folkestyret skal styrkes, ikke svekkes.

4 kommentarer:

libkon sa...

Det er bra at dere i Nei til EU er opptatt av EØS-avtalen, som på mange måter er udemokratisk. Hvorfor fikk vi ikke folkeavstemning om denne her i Norge i 1993 - slik som de hadde i Sveits? Det er viktig at vi får en offentlig utredning om EØS; dette vil jeg oppfordre Nei til EU til å spørre hver enkelt kandidat til Stortinget om før valget i 2009.

Men så tenker jeg at dere til tider er litt for mye opptatt av EØS og Norges forhold til EU i den offentlige debatt. De som leser Nei til EUs hjemmesider, vet selvsagt mye om hva som skjer i EU, om Lisboa-traktaten og om den skandaløse detaljstyringen og byråkratiet. Dette er imidlertid lite kjent i norsk offentlighet. EU-landenes borgere er mye mer slavebundet av EU enn vi er her i Norge. EU-parlamentet har ikke så veldig stor innflytelse sammenlignet med Kommisjonen og Rådet - dessuten er kandidatene til EU-parlamentet svært lite EU-skeptiske (med mindre man stemmer på Independence/Democracy-gruppen).

Lisboa-traktaten burde bli debattert i Norge. Debatten har vært påfallende liten også i andre europeiske land, men her i Norge har pressedekningen i beste fall bestått av spredte meldinger fra NTB. Nei til EU har en unik mulighet til å løfte frem denne saken! Kan dere ikke spørre Støre, Stoltenberg og Solberg om de er villige til å akseptere en slik avtale der mindretallsvernet i EU blir kraftig svekket, hvor EU gjøres til en juridisk person, etc.? Ikke minst om de ville ha bedt om en rådgivende folkeavstemning før en norsk ratifisering. Dette kommer bare Irland til å gjøre, til tross for at mange andre lands statsledere lovet det motsatte. Skal vi ikke spørre våre ledere om hva de mener om dette? EØS er én ting, men det som skjer i Europa nå, er etter min mening et enda viktigere anliggende som det er viktig å få debatt om i Norge - og ikke minst klargjøre hvor våre folkevalgte står.

Torha sa...

Vil gjerne få knytte noen kommentarer til din opplisting av "så og si daglige konkrete utslag av EØS-avtalens gjennomslagskraft i det norske samfunn" En liste du konkluderer med kunne vært uendelig. Mange av punktene har du gjentatt gjennom hele vinteren.

- EUs Datalagringsdirektiv blir heldigvis nå heftig debatert. Regjeringen legger opp til å legge saken frem for Stortinget til høsten. Direktivet har således ikke gitt noe konkret gjennomslagskraft for det norske samfunnet ennå og får det kanskje heller ikke.

- EUs Tjenestedirektiv er under behandling i Regjeringen. Du mener at de to nevnte dommene "kan få stor betydning for den nordiske velferdsmodellen og kampen mot sosial dumping". Det er mildt sagt en overdrivelse. I begge tilfeller gikk de to Øst-Europeiske byggherrene konkurs og arbeiderne mistet jobb. Er det å bekjempe sosial dumping? I stedet viser dommen at man ikke ønsker diskriminering av folk. I Waxholm hadde Letterne 85 SEK i lønn, og Laval var i forhandlinger med Byggnads og var villig til å gi 109 SEK som var minstelønn på landsbasis i Byggnads. Men de ble blokkert, fikk skjært opp bildekkene sine og fikk meldinger som "Go Home" fra blokkadevaktene, da de ikke gikk med på å betale gjennomsnittslønnen for Stockholm på 145 SEK. Mange svensker har spurt seg om det samme hadde skjedd om det var en byggmester fra Norrland eller Värmland (som har lavere gjennomssnittlønninger)som fikk jobben, og betalte sine folk f.eks 125 SEK.
Forøvrig vil jeg vise til det Jonas Bals sa til Klassekampen i denne http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/52349/mod_article/item/null

-Du sier at vi i fjor ble dømt i saken om Hjemfallsretten. Men Statsråd Haga holdt pressekonferanse 12. mars hvor hun sa "Landets vannkraftsressurser skal tilhøre allmenheten og forvaltes til det felles beste". Regjeringen har kommet opp med en løsning som er fullgod ift dommen. Hvorfor da stadig messe om dette i alle innlegg om EØS-avtalen?

-Stadionanlegg. Ja, jeg skulle gjerne sett at VIF fikk tomta til 1 krone på Valle. Men da får altså 100-millionersbedriften Vålerenga en gave de kan tjene rått på. Hvor rettferdig er egentlig det ovenfor resten av næringslivet i Oslo? Å kalle det subsidering av lokale idrettslag blir misvisende hvis man tenker at Sørum kommune støtter Sørumsand IL med penger og kalle det det samme når Oslo kommune gir bort verdier i 100-millionersklassen til den profesjonelle fotballklubben VIF.

Heming Olaussen sa...

Hei.

Takk for kommentarer til mitt innlegg om EØS. Beklager at det har tatt sånn tid å komme tilbake til dere, men det har vært ekstremt travelt i det siste. Hvem sier at vi ikke har noen EU-debatt i Norge?
Til libkon:
Jo - vi er opptatt av Lisboatraktaten, har bl.a. gitt ut et eget hefte i serien "Vett" om den (se vår hjemmeside). Men hittil har det vært laber interesse i media. Der skjedde det plutselig noe da Gahr Støre dro opp temaet i sin EU/EØS-redegjørelse tirsdag 22. Dagen etter var det plutselig TV-debatt i Redaksjon EN i NRK, med Gahr Støre, Berget, Audun Lysbakken og u.t. Temaet kommer også til å bli fulgt opp i debatten i Stortinget i dag. 12.juni (?) skal Irland ha folkeavstemming om traktaten, så jeg regner med økt oppmerksomhet framover.Den vil vi søke å utnytte til å få fram bl.a de poengene du framhever.

Til torha:
Datalagringsdirektivet. Om det ikke er vedtatt, så er det oversendt fra EU, og Norge er bedt om å ta stilling. Jeg synes det er flott at så mage - fra FrP til Telenor - er mot direktivet, og at flere og flere ser ut til å være villige til å bruke veto, om nødvendig. Mitt poeng er at direktivet sier noe om EUs holdning til personvern, og deres alt for ukritiske syn på det jeg kaller "overvåkingssamfunnet". Dette er en sak der Norge må stå i mot, etter min mening.

Når det gjelder dommene i Vaxholm/Laval og Viking Line - så er jo de fulgt opp med ytterligere en dom i den s.k. Ryffert/Niedersachsen-saken, der den tyske delstatens oppfølging av ILO-konvensjon 94 om å pålegge entrepenører anstendige lønns- og arbeidsvilkår ble dømt av EF-domstolen å være i strid med fri-flyt-regimet til EU. Jeg oppfatter at det er stor uro i danske og svensk fagbevegelse etter dette, og svenske sosialdemokratiske EU-tilhengere har gått så langt som å anbefale partiet sitt å stemme nei til Lisboatraktaten for å sikre den nordiske velferdsmodellen. Jeg er direkte uenig med deg, og tror vi her aner konturene av den neste store kampen om EU/EØS.
Vi ble dømt i hjemfallssaken. At Haga har utarbeidet et nest-beste alternativ endrer ikke dette faktum. Du er da ikke uenig i dette? Du mener antakelig at dette ike har de store konsekvenser? Vel - det gjenstår å se, det er noen x-er og y-er i Hagas regnestykke. Men det prinsipielle poenget er at hjemfall ble uttrykkelig forklart av Gro H. Brundtland (og Jonas Gahr Støre) i 1993 var unntatt fra EØS. Det prosederte både den norske regjeringsdvokaten - og den islandske representanten som uttalte seg i saken for EFTA-domstolen - på: Denne saken hadde ingenting i EØS og EFTA-domstolen å gjøre. Vi tapte. Og må tilpasse oss. Hva Stortinget har vedtatt og stått for i 100 år har altså ingenting å si når tre dommere leser Romatraktaten med EU-briller på..
Vålerenga? Tja - dette gjelder åpenbart for en rekke anlegg rundt i landet. Jeg finner det uhørt at dette har noe med EU og EØS å gjøre. Jeg mener dette er en sak norske lokalpolitikere skal avgjøre. De kan avsettes/kastes ved valg om folk er uenige. ESA er en stor gjeng overbetalte jurister som bryr seg med alt som kan smake av EU-relevans hos norske myndigheter. Det verste er at det er vi som betaler dem for å plage oss. Mer om dette kan lese på

http://www.neitileu.no/media/filer/faktaark/11_2007_esa_eser_ut

Med hilsen

Heming

Torha sa...

Takk for svar Heming!

Nå har jo EU satt i gang en prosess for å se på konsekvensen av det to aktuelle dommene. Dommene har lagt en premiss om at den fastsatte minstelønn er akseptabelt for arbeidstakere som er utstasjonert. Før EU-toppmøtet i juni skal arbeidsministerne diskutere et forslag fra Kommisjonen vedr utstasjoneringsdirektivet(innholdet i forslaget er ikke kjent). Formålet er uansett å motvirke sosial dumping.

Samtidig mener jeg at konkurranse, også på lønn, må aksepteres også innenfor bransjer som bygg- og anlegg. Disse har vært "forskånet" fra konkurranse fra utlandet. Hvis man f.eks ser på den store tekstilindustrien man hadde i Sverige på 60-70 tallet møtte de knallhard konkurranse ved at klær fra Portugal, Jugoslavia og etterhvert Asia flommet inn på markedet, land med betydelig lavere lønninger. Men det er kanskje enklere for samvittigheten å kjøpe en skjorte på Dressmann enn det er å se Polske arbeidere restaurere barneskolen i bygda?

Uansett ser jeg intet annet alternativ i slike saker enn at landene sammen finner de beste løsninger for hvordan man bekjemper sosial dumping, samtidig som man ikke legger unødvendig strenge hindringer i veien for at folk kan utføre arbeid i andre land (vi i Norge er jo totalt avhengig av arbeidsinnvandring). For hva er alternativet?

Du har rett i vi ble dømt i hjemfallssaken. Men det var ikke selve hjemfallsinstituttet vi ble dømt på. Det var forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private eiere det ble reagert på. Man kan godt bruke tid på, i 2008, å kritisere våre politikere for hva de sa/lovde i 1993. Og så er det også et spørsmål om de i 1993 mente at EU ville "ta fra oss" hjemfallsratten eller ei. Og de fikk da rett? Hjemfallsretten består, men den må gjelde for alle. Jeg ser ikke at dette skulle ha så store dramatiske konsekvenser som Nei-siden skal ha det til.

Det er mange, svært mange, idrettsanlegg i Norge. Et fåtall er på private hender. I disse stadionsakene, f.eks Bryne og Vålerenga er det snakk om at kommunene skal bidra med store beløp/verdier for at at disse klubbene skal få nye stadionanlegg som de skal eie selv. Det normale er at kommuner eier idrettsanlegg og leier de ut til idrettslagene. I saken om Bryne og VIF dreier det seg om at disse regnes som profesjonelle fotballklubber med profesjonelle spiller m.m. Ved å eie eget anlegg kan de ha store inntekter ved utleie av lokaler m.m. For konkuransens del, ikke bare mot andre fotballklubber, men ikke minst i lokalmiljøet er det betenkelig at disse er tenkt forfordelt. Det kan være andre med planer om å bygge næringsbygg på Bryne som ikke får f.eks gratis tomt.

Med hilsen Tor