Ikke sjeldent kommer ja-siden med påstanden om at Island er på vei inn i EU. Nå sist er det gjentatt gang på gang i norske medier:
Ja-siden kaster seg selvsagt på.
Erna Solberg "håper på islandsk sug": http://www.abcnyheter.no/node/62740
Og Europabevegelsen skriver innlegg: http://www.jasiden.no/aktuelt/Nyheter/51047/island-grete.pdf
Derfor skrev jeg nylig følgende innlegg sammen med Ragnar Arnalds, leder av Heimssyn (”Utsyn mot verden”) og tidligere sosialistisk finansminister på Island:
"Det islandske halmstrå"
Ja-siden i Norge kommer stadig trekkende med situasjonen på Island når det blir for besværlig å finne noen gode argumenter for hvorfor norsk EU-medlemskap skulle være et aktuelt tema – i Norge. På en måte kan en forstå dem; det kan ikke være greit å leve med at det norske folk så unisont og massivt avviser ideen om EU-medlemskapet. Nei-siden har et forsprang på rundt 20%, kun ca. 1/3 av det norske folk slutter opp om EU-ideen. I april kommer nei-siden til å ha hatt flertall i tre år sammenhengende.
Men altså Island? Sist ute er Europabevegelsens generalsekretær Grete Berget (”Island på vei mot EU”, VG 11.3.08) samt Erna Solberg som har vært i Brussel. (VGnett 13.3.) Vi vil gi leserne et noe mer nøkternt og realistisk bilde:
1. Berget viser til en meningsmåling på Island som viser ja-flertall. Hun kopler dette sammen med en angivelig regjeringserklæring som skal ha åpnet for en ny EU-debatt, og skriver: ”for første gang på 15 år skal islendingene kunne ta europadebatten”.
Dette er totalt uetterrettelig. Det er greit at det finnes et par målinger med ja-flertall, men slike målinger varierer på Island. Det viktige er at det ikke finnes noen ting i storkoalisjonens regjeringserklæring som åpner for noen ny prøving av EU-spørsmålet. Tvert imot er det helt klart i den islandske ”Soria Moria” at Island ikke vil søke om medlemskap i den kommende 4-årsperioden. Som i Norge, altså. Det er i tillegg en stor majoritet i Alltinget mot islandsk medlemskap, og neste valg er i 2011.
Ja-siden i Norge kommer stadig trekkende med situasjonen på Island når det blir for besværlig å finne noen gode argumenter for hvorfor norsk EU-medlemskap skulle være et aktuelt tema – i Norge. På en måte kan en forstå dem; det kan ikke være greit å leve med at det norske folk så unisont og massivt avviser ideen om EU-medlemskapet. Nei-siden har et forsprang på rundt 20%, kun ca. 1/3 av det norske folk slutter opp om EU-ideen. I april kommer nei-siden til å ha hatt flertall i tre år sammenhengende.
Men altså Island? Sist ute er Europabevegelsens generalsekretær Grete Berget (”Island på vei mot EU”, VG 11.3.08) samt Erna Solberg som har vært i Brussel. (VGnett 13.3.) Vi vil gi leserne et noe mer nøkternt og realistisk bilde:
1. Berget viser til en meningsmåling på Island som viser ja-flertall. Hun kopler dette sammen med en angivelig regjeringserklæring som skal ha åpnet for en ny EU-debatt, og skriver: ”for første gang på 15 år skal islendingene kunne ta europadebatten”.
Dette er totalt uetterrettelig. Det er greit at det finnes et par målinger med ja-flertall, men slike målinger varierer på Island. Det viktige er at det ikke finnes noen ting i storkoalisjonens regjeringserklæring som åpner for noen ny prøving av EU-spørsmålet. Tvert imot er det helt klart i den islandske ”Soria Moria” at Island ikke vil søke om medlemskap i den kommende 4-årsperioden. Som i Norge, altså. Det er i tillegg en stor majoritet i Alltinget mot islandsk medlemskap, og neste valg er i 2011.
I den forrige regjeringsperioden var det et utvalg bestående av representanter for samtlige politiske partier som utga en utførlig beretning om forholdet mellom Island og EU. 5 av dets medlemmer var mot medlemskap, 2 var for og 2 var nøytrale. Det ble bestemt at en nytt utvalg skulle nedsettes etter valget i 2007, og det er gjort. Dette betyr at det foregår en løpende EU-debatt på Island, men det betyr også at det er absurd å påstå at en normal foreteelse som en gjennomgang av Islands forhold til EU skulle bety ”en kommende islandsk EU-søknad”. EU-debatt er da heller ikke noe fantastisk nytt, som Berget prøver å få oss til å tro.
Fra islandsk side er det dessuten litt påfallende at den samme retorikken blir brukt av Bergets og Solbergs meningsfeller her borte; stadige drypp om at ”nå er Norge på vei til EU – og Island må følge etter”! Kan det hende at de to ja-leirene utveksler ”gode ideer” når desperasjonen blir som størst? Vi vil også påpeke at det er noe underlig å oppleve at en i norsk debatt legger ensidig vekt på uttalelser fra den islandske pro-EU sosialdemokratiske utenriksminister, og totalt ignorerer at den islandske statsminister Geir Haarde blankt avviser at islandsk EU-medlemskap kommer på tale. Det er – som i Norge – statsministeren som har det endelige ord.
2. Berget påstår at Island har to valutaer – Krona og Euro. Dette er i beste fall en grov overdrivelse. Det som er rett, er at noen selskaper (rundt 200) som har størstedelen av sine inntekter og utgifter i utenlandsk valuta har fått lov til å føre regnskapet i slik valuta. En slik ordning er neppe noe spesielt islandsk fenomen. Størstedelen av disse har dessuten valgt amerikanske dollar. Det er heller ikke spesielt nytt at islandske storselskaper får lån i andre land. Det har man gjort de siste 50-100 år. Det eneste nye på Island er at nå kan hvem som helst kjøpe utenlandsk valuta og få egen valutakonto i banken. Det har noen begrensete implikasjoner som overhodet ikke rettferdiggjør Bergets overdrevne beskrivelser av Euroens enorme betydning for islandsk EU-medlemskap. Det er imidlertid rent tøv når Berget hevder at retten til å få en del av lønna utbetalt i utenlandsk valuta gjelder noen få, og at dette vil kunne bety nye klasseskiller på Island. Det gjelder for alle, men brukes av noen få. For eksempel er det slik at alle kan få ta opp lån i utenlandsk valuta om man vil, om man bare kan vise til en pant eller kausjon fra venner eller slektninger.
3. Dersom man hadde Euro som valuta på Island ville det fungert som olje på ilden i en opphetet økonomi. Det er klart det er anstrengende med en rente på 14%, men det er ingen som enda har godtgjort at Euro og EU-medlemskap ville ha forbedret den økonomiske situasjonen.
4. I stedet for Bergets og Solbergs kannestøperier kunne vi tenke oss å legge fram noen ideer til hvordan Island og Norge sammen – som nabostater og ikke-EU-stater – kunne samarbeide til beste for begge land på en konstruktiv måte. Vi vil anmode den norske regjeringen om å utvikle et sterkere samarbeid med Island på områder som kystovervåking, miljø, fiskeripolitikk og sikkerhet. Kanskje også på andre felt? Kanskje en bred norsk-islandsk samarbeidskommisjon kunne være konstruktivt for å utvikle det allerede gode naboskapsforholdet mellom to land som har vesentlige felles interesser, ikke minst knyttet til det aktuelle konseptet ”nordområdene” – det mest sentrale begrepet i Soria Moria?
2. Berget påstår at Island har to valutaer – Krona og Euro. Dette er i beste fall en grov overdrivelse. Det som er rett, er at noen selskaper (rundt 200) som har størstedelen av sine inntekter og utgifter i utenlandsk valuta har fått lov til å føre regnskapet i slik valuta. En slik ordning er neppe noe spesielt islandsk fenomen. Størstedelen av disse har dessuten valgt amerikanske dollar. Det er heller ikke spesielt nytt at islandske storselskaper får lån i andre land. Det har man gjort de siste 50-100 år. Det eneste nye på Island er at nå kan hvem som helst kjøpe utenlandsk valuta og få egen valutakonto i banken. Det har noen begrensete implikasjoner som overhodet ikke rettferdiggjør Bergets overdrevne beskrivelser av Euroens enorme betydning for islandsk EU-medlemskap. Det er imidlertid rent tøv når Berget hevder at retten til å få en del av lønna utbetalt i utenlandsk valuta gjelder noen få, og at dette vil kunne bety nye klasseskiller på Island. Det gjelder for alle, men brukes av noen få. For eksempel er det slik at alle kan få ta opp lån i utenlandsk valuta om man vil, om man bare kan vise til en pant eller kausjon fra venner eller slektninger.
3. Dersom man hadde Euro som valuta på Island ville det fungert som olje på ilden i en opphetet økonomi. Det er klart det er anstrengende med en rente på 14%, men det er ingen som enda har godtgjort at Euro og EU-medlemskap ville ha forbedret den økonomiske situasjonen.
4. I stedet for Bergets og Solbergs kannestøperier kunne vi tenke oss å legge fram noen ideer til hvordan Island og Norge sammen – som nabostater og ikke-EU-stater – kunne samarbeide til beste for begge land på en konstruktiv måte. Vi vil anmode den norske regjeringen om å utvikle et sterkere samarbeid med Island på områder som kystovervåking, miljø, fiskeripolitikk og sikkerhet. Kanskje også på andre felt? Kanskje en bred norsk-islandsk samarbeidskommisjon kunne være konstruktivt for å utvikle det allerede gode naboskapsforholdet mellom to land som har vesentlige felles interesser, ikke minst knyttet til det aktuelle konseptet ”nordområdene” – det mest sentrale begrepet i Soria Moria?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar