Sammenliknet med EU framstår USA som det reneste mønsterdemokratiet, om vi ser på hvordan de to unionene gjennomfører presidentvalg.
USA har mange svin på skogen om vi diskuterer demokrati. Deres kriger i demokratiets navn har til dels diskreditert selve demokratibegrepet, for eksempel i Midt-Østen. Valgdeltakelsen i USA er ikke spesielt høy, og svært sosialt skjeiv. Likevel er det med motvillig beundring en tilskuer er vitne til hvordan det amerikanske systemet gjennomfører nominasjonsprosessene til presidentvalget, og deretter selve valget; Enorm interesse, en mengde engasjerte valgmedarbeidere, en følelse hos svært mange av å være med på noe viktig, åpenhet, debatter. Bildet skal neppe idealiseres, men har uansett viktige trekk av virkelig demokrati.
Nå skal også EU holde seg med egen president. Altså ikke president for EU-Kommisjonen, slik de allerede har. I dag Manuel Barroso fra Portugal. Sjef for EU-byråkratiet. I følge den enda ikke vedtatte Lisboatraktaten skal EU nå få en ”ordentlig president”, en politiker. Men ikke folkevalgt. Og med et høyst uklart mandat. Det skal heller ikke holdes noe valg, i vanlig forstand. EUs elite skal sjøl utpeke den utvalgte. Blant sine egne. Det sies at den ene eller den andre er ”kandidat”, men dette benektes like fort som kandidaturet lanseres. Noen er visstnok ”favoritter”, uten at det framstår som klart for noen hvorfor dette kan være tilfelle, når det ikke finnes kriterier for kandidaturet. Er det politisk erfaring som skal telle? Størrelsen på landet vedkommende kommer fra? Politisk tilhørighet? Evnen til å gjøre seg lekker for de mektigste – Tyskland, Storbritannia, Frankrike? Det sies at Tony Blair skal være uaktuell fordi han kommer fra Storbritannia – og der i gården har de ikke stilt seg 100% lojalt bak alt EU har kommet med. Fogh Rasmussen fra Danmark er lansert, vissnok fordi Danmark er akkurat passe lite, passe nær Tyskland, han er konservativ – det blåser en blå vind over Europa – og Danmark har ”flexicuriy”, som for tiden er et adelsmerke for alle unntatt EF-domstolen. Men Danmark har unntak. De er unntatt fra både det militære og det pengepolitiske samarbeidet ØMU. Blant annet. Det vil derfor Fogh’n gjøre noe med, og vil ventelig invitere til ny dansk folkeavstemming om de danske unntak – akkurat i tide til å kunne bli lansert på ”ordentlig” som EU-president.
Jeg karikerer en smule, men bare en smule. Dette er nemlig en karikatur av et demokrati, og viser bare at EU har uhyre langt å gå i sin demokratiforståelse og –praksis. Selve behandlingen av Lisboatraktaten er en oppvisning i anti-demokrati, slik bl.a. den danske avisa ”Information” har påpekt på lederplass (25.4.08). Når så eliten i EU har bestemt seg for å holde seg med både president og utenriksminister (Unnskyld: ”Den høye beskytter av Unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk”), så velger de altså hemmelighetsskremmeri, taktikkeri og politikkens verste utslag: Hestehandling, som metode. Milevidt unna amerikanernes åpenhet, debatt og engasjement. Hvor er kandidatene? Hvor er programmene? Hvor er politikken i dette bildet? Og viktigst: Hvor er velgerne? Uinteressante. Her skal utpekes den likeste blant likemenn (og et par kvinner). Mest av alt minner det om når katolikkene velger pave. Det eneste som mangler er røyken opp av pipa når valget er gjort. Kjenner vi EU rett så finner de vel på en passe pompøs seremoni for dette også. Er det virkelig så vanskelig å forstå for dette landets Jagland’er og Pettersen’er at det norske folk føler avstand til dette narrespillet de framfører der nede i Brussel?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Du skriver at "Presidentvalget" i EU er en karikatur av et demokrati og at det hele er et narrespill. Men hvem er det som narrer hvem egentlig? Slik jeg leser ditt innlegg prøver du å fremstille EUs president som en kopi av USAs president og at man derfor burde gjennomføre valget av EUs president slik man gjør det i USA. Men forskjellen på disse to presidentene er så store at du nesten ikke finner likheter. USAs president velges av borgerne i en føderal stat. Det er et personvalg mellom representanter fra 2 partier. Den som blir valgt blir statssjef, regjeringssjef og øverste sjef for de væpnede styrkene.
EU skal ikke velge en president for EU som har i nærheten det mandat som USAs president har. Sågar er det ikke en EU president som skal velges, men Det europeiske råds President. Dvs den som skal lede møtene når EU-landenes stats- og regjeringssjefer møtes. Denne presidentrollen har til nå gått på rundgang mellom landene. Oppgaver for Presidenten vil være å sørge for kontinuitet i arbeidet, lose partene frem til enighet og forberede toppmøtene. Skal eventuelt også representere EU overfor tredjeland, men uten at det går inn på oppgaver som tilligger EUs utenriksminister. Presidenten er således ikke fristilt og kan ikke legge ned VETO slik USAs president kan gjøre. Presidenten har svært begrensede utøvende fullmakter.
Du mener mandatet er uklart. Kanskje det hjelper litt å lese hva EU selv sier om det: "Det europeiske råds president velges av Det europeiske råd med kvalifisert flertall for en periode på to og halvt år, med mulighet for gjenvalg én gang. Hvis presidenten får alvorlig forfall eller har begått en alvorlig forseelse, kan Det europeiske råd bringe hans mandat til opphør etter samme prosedyre.
2. Det europeiske råds president:
• leder og stimulerer Det europeiske råds arbeid,
• sikrer Det europeiske råds forberedelse og kontinuitet i samarbeid med Kommisjonens president og på grunnlag av arbeidet i Det generelle råd,
• arbeider for å fremme samhold og konsensus i Det europeiske råd,
• fremlegger en rapport for Europaparlamentet etter hvert møte i Det europeiske råd.
Det europeiske råds president ivaretar på sitt nivå og i denne egenskap Unionens eksterne representasjon på de områder som hører inn under den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, uten å tilsidesette EU-utenriksministerens ansvarsområder.
3. Det europeiske råds President skal ikke ha et nasjonalt mandat."
Du mener det er udemokratisk at valget av Presidenten foretas av "eliten". "Eliten" i denne sammenheng er Stats- og regjeringssjefer fra 27 demokratiske europeiske nasjoner. Folk i de 27 nasjonene har selv valgt disse som sine politiske ledere for inneværende periode. I det ligger det at de har fullmakt til å gjøre det som de mener er best for landet. EU-samarbeidet er ikke opprettet for at landene skal krangle med hverandre om stort og smått. Politiske vedtak i det Europeiske råd skal fattes med enstemmighet. Det er det man også vil tilstrebe ved valget av President.
Til slutt vil jeg spørre hvor du har det fra at Fogh Rasmussen skulle være mere aktuell fordi at Danmark er nær Tyskland? Er det slik at du mener at Tyskland i realiteten er de som bestemmer i EU? Er det derfor du kaller Margot Wallström for "EUs propagandaminister"?
Legg inn en kommentar